Jeg var litt usikker på hvilke sjanger denne romanen kan plasseres i. Jeg vi si at den er en slags biografi. Eli forteller om sitt liv og oppvekst på en ganske spesiell måte.
Jeg tror forfatteren valgte dette som sjanger, fordi det er det som passer best, når en skal fortelle om livet og oppveksten til en person.
Det meste av teksten foregår som en indre monolog, og det er få ytre beskrivelser av personene. Personene blir for det meste beskrevet i form av en indre personkarakteristikk.
Teksten er skrevet med en personal synsvinkel, hvor jeg-personen er Eli. Derfor blir teksten ofte skrevet på en refererende måte. Spesielt når Eli ser tilbake på minner fra barndommen.
Jeg vil si at teksten er bygd opp retrospektiv, men kronologisk. Selv om den på en måte starter med slutten, kommer minnene fra barndommen i en kronologisk rekkefølge.
Slik starter teksten:
- Det er jeg som er Eli. Det betyr Gud på hebraisk. Det er både et jentenavn og et guttenavn (…) Jeg er trettini år. Har vært ut og inn av psykiatriske klinikker de siste atten årene. Nesten like lenge har jeg livnæret meg som forfatter. (…)
Etter dette, går hun tilbake, og forteller om live før hun ble forfatter, etter og nå.
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Nora
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar