Hovedpersonen i boka jeg leser heter Eli og er 39 år nå, men handlingen foregår som oftes i fortiden hvor hun forteller om live sitt, hvordan har hatt det, og hva som har skjedd i barndommen hennes.
I grunnen er det ikke så mange ytre skildringer av henne. I de få som er, blir hun beskrevet som en ganske vakker person, men lyse krøller. Når hun var liten pleide foreldrene å kle henne opp som ei prinsesse, noe som hun i grunnen ikke likte.
Hun virker som en selvstendig person, men også veldig usikker.
I starten av boka fortelle hun at hun har vert inn og ut av psykiatriske klinikker. Dette forteller vel ganske mye om henne.
En viktig del av henne er stemmene i hodet. De forteller henne hva hun skal gjøre. Dette har gjort henne en smule gal kan du si.
Som barn var hun borti det meste. Hun var en selvsikker fotballspiller og ville bli forfatter. Til tross for at hun led av dysleksi, klarte hun å nå målene sine.
Hun prøvde hele tiden å bli sett av dem rundt seg, derfor gjorde hun en del dumdristige ting:
- Jeg vil at presten og hans kone skal se meg. Vi holder til hjemme hos presteparet. Jeg vil bli sett av alle. Sett av noen. Før jeg går inn, drikker jeg en kvart flaske sprit. Jeg vil at det skal lukte(..)
Dette skjedde rett før Eli og broren hennes skulle på konfirmasjonsundervisning.
Til det jeg har lest, har Eli utviklet seg fra å være ei søt, uskyldig jente, til å være den som prøver alt, kommer i trøbbel og den som bråker mest. Nå virker hun bare usikker.
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Jeg tror nok hun kommer til å forandre seg noe mer. Fordi det virker som om det er det denne boka handler om.
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Bildekilde:
- http://flickrcc.bluemountains.net/flickrCC/index.php?terms=alone&edit=yes&page=1
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar